Kleivakvelden, Kleiva, 27. mai kl. 19.00

Ole Paus har vel aldri passet tittelen nasjonalskald, til det har han laget for mye bråk og huskestue de siste førti-og-noe år som artist, poet og forfatter. Han har smekket oss over fingrene ved ethvert tilløp til bourgeoisie og selvtilfredshet helt siden debuten “Der Ute – Der Inne” (1970), og oppfølgeren, klassikeren “Garman” (1972).

Senere på sytti-tallet kom en serie plater der Paus ikke bare revitaliserte den middelalderske nidvisen, han foregrep også internettets umiddelbare musikk-publisering; Paus-posten ble som oftest skrevet, innspilt og utgitt på under en uke, og inneholdt stort sett besk satire og harselering med navngitte kulturpersonligheter og politikere. En stund forsvant nesten poeten og kunstneren Ole Paus i all støyen.

Det er et talende og ganske Pausk paradoks at «Mitt Lille Land» ble utgitt nærmest som et partsinnlegg i den mest polariserende striden i norsk samfunnsliv de siste førti årene: EU-avstemningen i 1994.

Den gangen oppfattet noen sangen som bitende ironi, men det var i følge Paus selv aldri meningen. Og gjennom tjue års bruk har Mitt Lille Land rykket stadig nærmere side 1 i den Nasjonale Norske Sangboka.

Herr Paus fører et propert språk. Han vet å lodde arbeidsomme, protestantiske norske ord med en vekt de sjelden har i sitt daglige virke som sakprosa og småsnakk i busskøen.

«Den Tøffeste Gutten I Himmelen», om redaktør Tore Olsen som omkom i bilen sin på vei hjem fra Sverige med det ferske opplaget av rock-magasinet BEAT i bagasjerommet, er en annen Paus-tekst som har vokst på seg en dypere klang enn den hadde da den kom ut. «Innerst I Sjelen», som Sissel Kyrkjebø gjorde sitt kanskje fineste stykke musikk ut av, er en tredje. «Engler I Sneen» ble en Jonas Fjeld-klassiker og starten på et langt og fruktbart musikalsk partnerskap.

I juni legger Ole Paus opp som plateartist, med utgivelsen av intet mindre enn et trippelalbum.

Ole Paus er nesten skummelt produktiv; det lar seg ikke gjøre i et lusent promo-skriv å trekke fram alt som fortjener oppmerksomhet i en over førti år lang karriere, innbefattende noen-og-tredve plateutgivelser, bøker, teater, film og en opera-libretto. Når Paus nå legger ut på turné med Trondheimssolistene blir det heller ikke lett å plukke et representativt tverrsnitt, men som han har demonstrert gjennom den pågående sesongen av “Hver Gang Vi Møtes”, er det formidleren Ole Paus vi løser billett for å oppleve: Om det handler om konebanking i IKEA-sofa, Mærsjer og Pårsjer, om hvorvidt ting var bedre under krigen, eller mødre som er eller ikke er “ei ku”, er ikke det essensielle poenget i en helaften med Ole Paus. Poenget er: Vi vil høre Ole synge.

Surnadal kulturhus, Lengting, liv og song, 27. mai kl. 13.00.

Tordenskjold Songlag vart stifta 12.oktober 1908 og har vore i kontinuerlig drift sidan den gongen. Det gjer Tordenskjold Songlag til eit av Nordmøres eldste kor.

Koret har alltid vore aktive både heime og ute, med egne temakonsertar og felleskonsertar med andre kor og aktørar. Koret har arrangert korstevner i Surnadal fleire gongar, seinast i 2011 og 2015. Tordenskjold Songlag har også opptredd med egen konsertar i Sverige, Estland, Frankrike, Polen og Irland.

Elin Persson har vore dirigent sidan 2008.

Laurdaag 27. mai, Boksøg, Drivadebatten og Kleivakvelden

Svein er like sjølvsagt som Henning og John Pål i Vårsøgprogrammet! Han er «potet» som kan brukast til det meste og er lett å be. Han har betydd mykje for Vårsøghelga som både styreleiar, styremedlem i mange år.

Svein Sæter (fødd 18. september 1960 på Sunndalsøra) er ein norsk forfattar, kåsør, dramatikar, omsetjar og journalist, son av Einar Sæter.

Svein Sæter har skrive meir enn 20 sakprosabøker med stor spennvidde, men ofte med historiske tema. Han skriv også musikkteater, i samarbeid med komponistar som Jo Inge Nes, Per Husby og Frode Alnæs. Sæter er ein mykje bruka kåsør, og har besøkt fleire hundre skular for Den kulturelle skolesekken, pluss mange bibliotek, kulturfestivalar med meir. Han intervjuar ofte andre forfattarar på scena, mellom anna for Bjørnsonfestivalen. Sæter var sentral i å byggje opp kulturfestivalen Vårsøghelga i heimkommunen Surnadal, og var styreleiar der i mange år.

Svein Sæter har vore journalist og redaktør i avisa Driva og journalist i Dag og Tid. Sia 1997 er han forfattar og frilansar på heiltid, og driv Blomsterhaug forlag saman med kona Anita Land. Sæter har også redigert mange bøker og antologiar for andre forlag, både sakprosa og skjønnlitteratur. Han har omsett ei rekkje bøker frå svensk.

Surnadal Billag AS, 26. mai kl. 20.30

For mange er surndalingen Sigurd Brørs sikkert best kjent som langrennsløpar, med gode internasjonale resultat første halvdel av 90-talet. Men etter at han bytta ut Atomic med Gibson i 1996, har han heller utnytta kondisen sin til å lage popmusikk. Med bandet Karl Barx deltok han mellom anna på byLarm i 2004, og Adresseavisen trilla terningkast 5 for begge dei to CDane bandet rakk å gje ut.

Etter at Karl Barx stranda i 2010, har Sigurd mellom anna laga hyllestlåtar til Ivar Aasen og Edward Snowden (saman med systrene Guri og Sigrid Sørumgård Botheim i ad hoc-bandet The Systers & The Brørs), vorte kåra til landets beste Beatles-oversetjar (for teksten «I Will» som vart til «Vil du, vil eg») og laga fleire barnepoplåtar for kjøpesenterkjeda Amfi.

Men dei siste åra er det einmannsbandet The Brørs som gjeld. Bandet debuterte 28. mars 2016 med låten «What Dad Said (About The Brørs)». I den tilhøyrande videoen rockar Sigurd gymsalen på Surnadal Ungdomsskule i lag med faren Styrkår, kjent kulturarbeidar i Surnadal. Fram til oktober vart heimesida www.broers.no fylt opp med 12 episodar til i prosjektet «The Brørs – sesong 1».

Musikken har Sigurd døypt powerpointpop – ein sjanger som inneheld både gitarrock og progressiv powerpop. Han syng på både engelsk og surndalsdialekt, og tema i tekstane spenner vidt: Frå personlege betraktningar, som i sesongfinalen «Å få unge», til skråblikk på ulike fenomen som oljeindustri og kloning.

På konsert kan du sjå og høyre Sigurd på gitar og vokal, saman med macen hans som spelar av backingtrack og viser video. Sist The Brørs spelte i Surnadal, under Skuv i oktober 2016, beskreiv Magne Lillegård i Driva konseptet slik: «Sigurd Brørs presenterte noe helt nytt (…) utrolig gjennomarbeidet og like gjennomført på scena (…) Hvis enmannsbandet The Brørs spiller et sted i nærheten av – gå og opplev!»

Og neste mulegheit til å oppleve The Brørs blir altså på Surnadal Billag 25. mai!

Som oppvarming kan du sjå videoar frå «The Brørs – sesong 1» her!

(artistfoto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Sergey Eliseev og Natalia Eliseeva ble født i Moskva i en ingeniør-familie. Foreldrene deres pleide å synge mye sammen med barna rund bålet når de var sammen på kajak-tur.

Sergey begynte å synge i et anerkjent guttekor i Moskva-«Svesjnikov kapella»- og var der solist fra 9-årsalderen. Han har fått sin musikk utdannelse i Svesjnikov musikkcollege for gutter som sang i samme guttekor. Han reiste med konserter med koret rund i Europa -Tyskland, Belgium, Frankrike, Italia, San-Marino, Poland, og har gjort bl.a. innspillinger i Frankrike som solist med Discant (Soprano) stemmen med Moskva Patriarkiet- mannskor (dirigent Ieromonakh Amvrosij-Nikolaj Nosov). Som gutt sang Sergey også for filminnspillingen «Monologi o Guljaeve».

Sergey har vært korist og solist i Sudakov -kapella i Moskva og fremfører allsidig repertuar i alle sjangere fra folke- og klassisk musikk til popmusikk.

Natalia Eliseeva har sunget i TV-og Radio barnekor i Moskva, reiste med konserter med koret til Tyskland, Holland og Belgium . Hun har fått musikkutdannelse både fra Moskva Tsjaikovsky konservatorium og Norges musikkhøgskole . Hun jobber i Oslo som organist, dirigent og pedagog.

Søskenparet Sergey og Natalia vil fremføre russiske folke-og populare sanger som f.eks. Kalinka og Katjusha. De gleder seg til å opptre i uformell atmosfære på russisk aften i Surnadal!

Kleiva, laurdag 27. mai kl. 19.00

Marjan Vahdat was born in Tehran in 1976. She started music by taking lessons in piano and Persian singing with different masters in music.

As a singer, she has done several recordings and she has been taking part in many international festivals and concerts in Germany, Norway, Italy, France, Sweden, Bahrain, England, Spain, Poland, Switzerland, USA, Lebanon, Morocco, Turkey.

She has worked with many composers in Iran, and also other countries.

Following her participation in Lullabies from the Axis of Evil (2004), Marjan together with her sister Mahsa started a long lasting collaboration with the Norwegian record label Kirkelig Kulturverksted (KKV), which led to a world wide release of a series of records.

Her album “Twinklings of hope“ together with Mahsa Vahdat won Independent Music award in USA.

Albums:

• Songs from a Persian Garden – 2007
• I am Eve – 2008
• Twinklings of hope – 2011
• Blue Fields – 2013 (available from Kirkelig Kulturverksted)
• Serene Hope – 2017 (available from Kirkelig Kulturverksted)

Marjan also took part in the “Lullabies from the axis of Evil” CD (2004) and also “Iranian women” produced by Deeyah Kahn

(artistfoto: Barbro Steinde)

Foajeen, Surnadal kulturhus, 26. mai kl. 18.00. Opning av kunstutstilling.

Odd (68) er født og oppvaksen i Surnadal. Han bor no i Oslo.

Han har utdanning frå Norges Landbrukshøgskole(no NMBU) der han studerte til sivilagronom og tok doktorgrad.

Odd har tidligare teikna og måla på fritida, men sidan 2010 har biletkunst vore hovudaktiviteten. Han har skaffa seg skolering i kunstfaget gjennom mange år. Viktige lærarar i teikning, måleri og generell biletkunst: Hans Normann Dahl, Dang van Ty, og Oscar Reynert Olsen ved Olav Mosebekks Tegneskole i Oslo. Grafikklærarar: Alf Chr. Hvaring (litografi ved Mosebekkskolens verkstad), Leong Va (djuptrykk ved Norske Grafikeres Verksted i Oslo), Vegard Stalsberg (tresnitt og djuptrykk ved Nansenskolen i Lillehammer).

Odd har hatt eige atelier fram til 2016 i fellesskap med fleire kunstnarar på Ensjø i Oslo. I denne fellesskapen har det vore tilgang til grafikkverkstad. I det siste har Odd etablert seg med atelier på Råssåkastet i Todalen. Han har hatt fleire utstillingar i Oslo, i 2012 utstilling saman med dotter Ingunn Skrøvseth i Surnadal under Norsk Laksefestival.

Mange av motiva hans har utgangspunkt i bydelane Kampen og Gamlebyen i Oslo, eller i heimbygda og Nordmøre. På denne utstillinga finn vi elles nokre bilete inspirert av tekstar av Hans Hyldbakk, Olav H. Hauge og Jon Fosse. Eit eksempel er Vårsøgbiletet ”e Svealiå”. Dette er eit tresnitt skore ut i furufjøler frå Sveå. Tømmerhogsten skjedde i 1968. Furua som vart til trykkplate sto på rot og voks i 1945 da Hans Hyldbakk  skreiv vårsøgteksten.

Surnadal kulturhus, 26. mai kl. 18.00

Perikom er eit band frå Rindal på Nordmøre og har vore aktive sidan 2002. Dei har gjeve ut tre plater på den tida. Perikom lagar eigne melodiar på dikt skrivne av lokale ordkunstnarar, som til dømes Hans Hyldbakk, Jørgen Gravvold og Astrid Krog Halse. Perikom spelar det som ein kan kalla visepop, og har hausta gode kritikkar på platene dei har gjeve ut. Perikom Trio er Karstein Mauset (vokal og gitar), Jo Ranheim (gitar) og Ronny Kjøsen (trekkspel).

Gulla gård, 28. mai kl. 19.00

Surnadal Billag AS, 26. mai kl. 20.30

Vårsøghelga med eit flunkande nytt lokalt bluesbandkonsept! «30 år etter at bluesrockbandet The Pimps gjorde suksess I heimbygda, blir arven ført vidare med vokalisten sin son Øystein, som no syng i #FakeBlews. Ikkje det at bandet driv med jukseblues, men sjølv om ein av medlemmane kan skilta med eit US passport må dei nok seiast å ha bakgrunnen sin langt frå bluesen sitt heimland. Til trass for det, når hatten og solbrillene er på plass vil ikkje dette vere langt unna ekte vare.

Vokal: Øystein Hjelle Bondhus/Lisa Botterli Flostrand. Trommer: Olav Nergård Tørset. Piano: Brage Kristian Einum. Gitar: Rune Dalager. Bass: Sondre Skogseth. Trompet/Munnspill: Martin Einum.»

Billagsburger og høveleg drykk blir å få kjøpt i Billagsbaren!

Surnadal kulturhus, 27. mai kl. 11.30

Fabulerande realist

Kjartan Fløgstad debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968. Han studerte opprinneleg arkitektur ved Noregs Tekniske Høgskule i Trondheim, men skifta snart til litteratur- og språkvitskap ved Universitetet i Bergen. Fløgstad var ei tid industriarbeidar i heimbyen, og blei så «greaser» på eit norsk lasteskip i internasjonal fraktfart. I si tid som sjømann reiste han i ulike delar av verda, spesielt i Latin-Amerika, og erfaringane frå dette enorme kontinentet skulle få ein vesentleg innverknad på forfattarskapen. Kjartan Fløgstad har skrive tjue romanar og ei lang rekke essaysamlingar, dikt, skodespel og biografiar. Han har mellom anna fått Aschehougprisen, Nordisk Råds litteraturpris, Kritikerprisen, Noregs Mållags pris, Brageprisen og Gyldendalprisen. I 2008 fekk han Brages hederspris. Kjartan Fløgstad er fødd i 1944 i Sauda og bur i dag i Oslo.

Gulla Gård, 28. mai kl 19.00

Marianne Baudouin Lie er stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU institutt for musikk. Hun er en pådriver for samtidsmusikk og jobber gjerne på tvers av genre. Hun er meget aktiv i Alpaca Ensemble og Trondheim Sinfonietta. Hun gav ut sin første Spellemannsnominerte soloutgivelse våren 2016 og urframførte Jon Øyvind Ness cellokonsert med Trondheim symfoniorkester i mai 2016.

“Marianne B. Lie har både vilje og evne til å skape noe unikt…… Og tolkningene Lie gjør- eller knutene hun finner løsninger på- er både uttrykksfulle, dynamiske, melodiske, fascinerende og ytterst personlige. Dette er ikke musikk jeg støter på daglig, men som jeg synes er veldig utfordrende og inderlig.” Tor Hammerø, 1. Juni 2016 torhammero.blogg.no

Gulla gård 28. mai kl. 19.00

Pianisten Else Bø studerte ved NTNU Musikkonservatoriet før hun tok mastergrad i kammermusikk ved Royal College of Music i London. Hun studerte også akkompagnement med Jean Jacques Balet og solo piano med Ricardo Castro i Genéve i Sveits.

Else Bø er nå bosatt i Trondheim der hun er frilans musiker med sitt hovedvirke innen samtidsmusikk, blant annet i Alpaca Ensemble og Trondheim Sinfonietta.

Bø er ansatt som akkompagnatør og lærer ved NTNU, Institutt for Musikk. Hun er også aktiv som akkompagnatør for diverse solister og kor. I mai 2013 var Else Bø solist med Moldova National Philharmonic Orchestra i Griegs pianokonsert. Siden 1999 har Else vært med å arrangere Stangvikfestivalen.

www.alpacaensemble.com

Surnadal kulturhus 27. mai kl.13

Lengting, liv og song – et konsertprogram med norske røtter

Sangeren Tone Elisabeth Braaten, munnspilleren og komponisten Sigmund Groven, sangeren og gitaristen Lars Klevstrand og pianisten Ivar Anton Waagaard utgjør et mangfoldig firkløver i norsk musikkliv.

De fire artistene kom sammen i 2014, da de vinklet repertoaret mot 200 års norsk musikkhistorie, med klangbunn i grunnlovsjubileet. I 2015 satte de søkelys på verk av pianisten og komponisten Johan Øian, i hundreårsjubileet for hans fødsel.
Arbeidet med disse prosjektene ble et gjenhør med mye kjært, men nesten glemt. Så når gruppa nå går videre med «Lengting, liv og song», en linje hentet fra klassikeren «No livnar det i lundar», er det i erkjennelsen av at mye glemt er enda bedre gjemt, og trenger lufting gjennom nye tolkninger.
Mye av det som vi har vært vant til å ta for gitt er ikke så opplagt lenger, og vi har alle godt av å bli minnet om alt det fine som ligger der og venter på å bli hørt. Samtidig trekker gruppa linjene fram til vår tid…

Konserten er full av eviggrønne norske sanger, viser og instrumentalstykker som vil treffe mange hjemme!

Tone Elisabeth Braaten (sopran)

Tone Braaten avsluttet våren 1996 sin utdannelse ved Norges musikkhøyskole i Oslo. Hun studerte med professor Ingrid Bjoner og Folke Bengtsson.
Braaten har ved flere anledninger opptrådt både i radio og fjernsyn. Hun har også vært solist på en rekke cd-utgivelser. I tillegg har hun bred erfaring som korinstruktør og sangpedagog.
Braaten fikk Ingrid Bjoners stipend for unge sangere I 1996, Ticon kulturstipend i 1998 og Kulturprisen 2007 fra Hurum kommune for sin innsats.
Braaten har vært engasjert som solist med flere norske og utenlandske orkestre, og hun har samarbeidet med dirigenter som Iona Brown, Philip Pickett, Justin Brown, Jean-Claude Malgoire, Ole Kristian Ruud, Terje Tønnessen, Francesco Corti og Nicholas Kraemer.
Hun har, foruten å være solist, sunget i forskjellige kor og ensembler opp igjennom årene, deriblant Det Norske Solistkor. Hun er en av grunnleggerne av vokalsekstetten «Nordic Voices». Nordic Voices ble nominert til Spellemannprisen i 2008, 2009 og 2011. Nordic Voices turnerer rundt i hele verden,
Tone Braaten var i 1997 og 2000 / 2001 engasjert av Den Norske Opera, til å synge rollen «Nattens dronning» i Mozarts Tryllefløyten. Denne rollen har hun også vært engasjert til å gjøre både i Düsseldorf, og på turne rundt i Frankrike.
Braaten var i Japan i 2002 og 2004 hvor hun sang en av hovedrollene i Mozarts opera «Idomeneo», og Mozart´s konsert-arier.
Fra 2005 – 2008 har hun vært engasjert av New London Consort under ledelse av Philip Pickett, og turnert rundt om i Europa med Bach’s pasjoner, fransk middelaldermusikk og Händel-opera.

Tone Braaten er en allsidig sanger som gjerne synger alt fra viser til klassisk.
I 2011 var hun solist med Oslo-Filharmonien på deres julekonserter i Oslo konserthus.
I 2013 turnerte Nordic Voices med jazztrompetisten Nils Petter Molvær, og i februar 2014 holdt de sin egen konsert i Carnegie Hall i New York.

Lars Klevstrand

Lars Klevstrand er utdannet ved Norges Musikkhøgskole, og har vært en viktig profil i norsk visemiljø siden 1960-tallet. Han har tolket våre sentrale norske visediktere, samt nord- og søramerikanske, franske, greske, napolitanske og svenske viser, på originalspråk og i oversettelse. Han er kjent for sine samarbeidsprosjekter på tvers av alle musikalske sjangere.
Spellemannprisen 1980 og 1983, Gammleng-prisen 1987, Prøysenprisen 1991 og det svenske Taubestipendiet 2002. Har mottatt Statens arbeidsstipend.
Klevstrand har arbeidet med kabaret og revy og hatt større roller på den norske musikalscenen. Har hatt styre- og komitéverv i norsk og nordisk kulturliv. Han har vært medlem av gruppa Ballade! og på 20.året i Gatesangerne. Er med og driver Josefine Visescene siden 1995. Er aktuell i årlig Evert Taube-kabaret i Engelsviken, Østfold, på 13.året i 2016. Er ellers med i Erik Bye-kollektivet ”Tilbake til sangene!” og fokuserte på Alf Prøysens viseverk i jubileumsåret.

Sigmund Groven

”I de rette hender kan det beskjedne munnspillet være et avansert instrument av stor skjønnhet. Sigmund Groven, liksom Tommy Reilly og Larry Adler før ham, utnytter til fulle munnspillets store spennvidde og klanglige muligheter. Han er en strålende musiker, og framstår i dag uten tvil som en av de fineste munnspillutøverne i verden.” (Sir George Martin, produsent for The Beatles)
Sigmund Groven har en internasjonal solistkarriere som spenner fra listeplasseringer i Sør-Korea til prestisjefylte solistoppdrag i New Yorks Carnegie Hall, konserthusene i Tokyo og Hong Kong, og Mozarteum i Salzburg, samt med orkestre som Academy of St.Martin-in-the-Fields, Rotterdam Filharmoniske Orkester, Hong Kong Kammerorkester og en rekke orkestre i USA og Canada. Etter en konsert med symfoniorkestret i Dallas ble han utnevnt til æresborger av Texas.
Konserten hans ved Festspillene i Budapest i 2005 ble betegnet som et høydepunkt i festivalens 25-årige historie, og høsten 2013 var han på turné i Ungarn med Budapest Kammerorkester. Sør-Korea står igjen på turnéplanen i 2016, for femte år på rad.
Sigmund Groven er født i Heddal i Telemark i en musikalsk familie, komponisten Eivind Groven var hans onkel. Tidlig kom han i kontakt med munnspillpioneren Tommy Reilly, som var forbilde, læremester og samarbeidspartner i en årrekke.
For norsk publikum er han forlengst et begrep gjennom radio- og TV-opptredener og konserter landet rundt i en mannsalder. Flere av innspillingene hans (”Vårsøg”, ”Svalbard-tema” og ”Reodors ballade” fra Flåklypa-filmen) er blitt folkeeie.

Sigmund har lang fartstid i norsk musikkliv: Sin første radiokonsert hadde han allerede i 1965, og den første LP-en kom i 1975 – dermed kunne han markere to jubileer i 2015. I den anledning gir plateselskapet GRAPPA ut en serie på tre CD-er, under tittelen “Sigmund Groven Collection”. Den første, “Harmonica Hits”, kom høsten 2014, og i 2015 kom nr.2, “Tradition”, både med høydepunkter fra hans lange karriere og i tillegg noen nye og tidligere ikke utgitte innspillinger. I 2016 kommer nr.3, “Concerto” som spenner fra Bach via Grieg til nyere orginalmusikk.
For noen år siden spilte han inn to CD-er sammen med Kringkastingsorkestret, og samarbeidet fortsatte med ”Grieg Album”, der også organisten Kåre Nordstoga og pianisten Ivar Anton Waagaard medvirker. ”Gripende – Groven spiller Grieg som om han ikke har gjort annet i livet”, skriver Bergens Tidendes kritiker Glenn Erik Haugland, og VG kaller ham ”en magisk musiker som former både langsomme lyriske stykker og raske norske danser med inderlighet, snert og engasjement.”

CD-en ”HarmOrgan” med musikk for munnspill og orgel som han gjorde sammen med samarbeidspartner gjennom over 35 år, Iver Kleive, innspilt i Surround-lyd, Blu-ray-format, for det norske selskapet 2L (Lindberg Lyd) i Uranienborg kirke i Oslo, vant pris for ”Best Recording” ved Guangzhou Music Awards i Kina. I 2012 kom ”Classical Harmonica” der han spiller sammen med pianisten Ivar Anton Waagaard. ”En skattkiste” kaller avisen Vårt Land denne CD-en.
Høsten 2012 uroppførte han Henning Sommerros Konsert for munnspill og orkester sammen med Kringkastingsorkestret, og i fjor Egil Kapstads ”Prelude” for munnspill og orkester, det nyeste av en lang rekke verker tilegnet Groven av vår tids komponister.
Han er selv en særpreget komponist med sterk melodisk evne. Verklisten omfatter over 350 komposisjoner som spenner fra visemelodier (bl.a. ”Så spiller vi harmonica” til Erik Byes tekst) via musikk for film, radio og fjernsyn (”Vi på Langedrag”) til større verker for orkester.
Groven er tildelt en lang rekke norske og internasjonale musikkpriser gjennom årene, og i 2015 ble han utnevnt til Ridder av 1.klasse av Den kongelige norske St.Olavs Orden.

”Sigmund Groven er den urnorske kosmopolitt” (Ketil Bjørnstad)

”En sann gledesspreder og kunstnerisk nyskaper, folkelig og musikalsk ytterst avansert på samme tid.” (Erik Bye)

Ivar Anton Waagard

er førsteamanuensis i akkompagnering ved Norges Musikkhøgskole, og er en av de mest etterspurte akkompagnatører for solister innen mange stilarter, både på konsert, plate og i radio og fjernsyn.

Siden 1986 har han samarbeidet regelmessig med Sigmund Groven, bl.a. på turnéer i USA, Asia og flere europeiske land. Han har også hatt et nært samarbeid med sangerne Solveig Kringlebotn og Anne Lise Berntsen. Han har opptrådt flere ganger på Festspillene i Bergen, og ellers på Nordlysfestivalen, Oslo Kammermusikkfestival, Vestfoldfestspillene, Vinterfestspillene på Røros, Olavsfestdagene, Kristiansund Operafestuke, Trondheim kammermusikkfestival, Festspillene i Harstad og Nordland musikkfestuke.

Han har spilt konserter med Ole Edvard Antonsen, Arve Tellefsen, Truls Mørk, Aage Kvalbein, Randi Stene, Elisabeth Nordberg Schulz, Per Vollestad, Isa Gericke, Aage Kvalbein, og vært med på et hundretalls radio- og TV-innspillinger, flere titalls plateinnspillinger, samt innspillinger av musikk til filmer, radioteater og TV-teater, dessuten orkesterpianist i KORK en rekke ganger.
Waagaard har stor genre-bredde, og har også vært pianist ved musikaler, cabareter, revyer og annet musikkteater, og hatt konserter med artister som Mari Maurstad, Hildegunn Rise, Kari Bremnes, Anne Vada, Lars Klevstrand, Geirr Lystrup, Olle Adolphson, Maj Britt Andersen, Inger Lise Rypdal og Jannike Kruse.

Fra 1995-2007 var Waagaard fast akkompagnatør på Dronning Sonja internasjonale musikkonkurranse, og han har vært repetitør på Statens Operahøyskole, Statens Teaterhøyskole og Den norske Opera.

Han har spilt inn alle sangene til Øistein Sommerfeldt og David Monrad Johansen sammen med Svein Bjørkøy, amerikanske kabaretsanger med Tora Augestad og jule-CD med Maj Britt Andersen, og sammen med Jorunn Marie Bratlie har han spilt inn norsk musikk for to klaver.
Hans kritikerroste solo-CD-prosjekt inneholder musikk av George Gershwin.
Han har medvirket på en rekke CD-er sammen med Sigmund Groven, og høsten 2012 utkom duoalbumet ”Classical Harmonica.”

«Ravi (Alæine)», Austista i Moen, 28. mai kl. 16.

Plateaktuelle RAVI til Vårsøghelga!

Surnadal sparebank fyller 175-år i år og i det høve inviterer banken saman med laget Vårsøg til familiekonsert under Vårsøghelga 2017.
Arrangementet vil finne stad på tunet til garden Austistua i Moen. På tunet står nemleg eit av dei fire stabbura som fungerte som kornmagasin og da dei vart selde blei grunnlaget til Surnadal Sparebank i 1842. Svein Sæter vil fortelje historia på arrangementet før vi slepp til RAVI.
Fredag 24. mars, har RAVI plateslepp på plata «Disaora» som Vårsøgpublikummet vil bli nokre av dei første til å høyre live

Ivar Christian Johansen
(f. 28.04.76), artist, låtskriver, journalist og programleder fra Tolvsrød i Tønsberg. Han var en av grunnleggerne av Jaga Jazzist, og opplevde overraskende suksess da han under artistnavnet Ravi rappet på Folk & Røvere-albumet Bagateller (2002). Han utviklet sin særegne og originale rapstil videre, og albumet Den nye arbæidsdagn (2005) og singlene Tsjeriåu (2005), Neste såmr og Ås to i Osjlo (begge 2006) toppet alle VG-lista.
Meir om Ravi her: http://www.ravi.no/bio/

I pressekrivet om DISAORA står det:

RAVI GIR BORT «DISAORA»
TITTEL: Disaora
SLIPPDATO: 24. mars
SELSKAP: Nøktern AS
Ravi slipper sitt første album på 11 år sammen med Most Wanted. Han jobber med
yngre talenter, og det får han til å låta mer voksen, paradoksalt nok. Dessuten: Han
gir bort alt på ravi.no. Også hele katalogen til Ravi & DJ Løv.
DYKTIGE PRODUSENTER 24. mars slipper Ravi sitt første album siden 2006.
Albumet «Disaora» er produsert av Most Wanted (Magnus Martinsen og Petter
Walther Walthinsen) Produsent-duoen er kjent for samarbeid med Kaveh (Snufs)
Nico & Vinz og Madcon.
Martinsen og Walthinsen utfordret Ravi til å tenke og jobbe på nye måter:
«Magnus og Petter sa at jeg skulle legge fra meg skriveblokka, bare gå bort til
mikrofonen og synge. Rett og slett. Jeg har aldri gjort noe sånt før, og det var
dritskummelt. Men på 4 av 11 låter er refreng og tekst blitt til der og da» sier Ravi,
som har tatt rolle som sin egen top-liner sammen med Most Wanted-gutta.
RAVI PÅ RADIOEN IGJEN 2003-2006 var Ravi en naturlig del av musikken på norsk
radio, med hits som Utadæsjælåplevelse, Dødsøt, Venn, E-ore, Tsjeriåu og Ås to i
Osjlo. Denne vinteren har han igjen surret og gått på P1 med singlen «Høi» Videoen
er sett av drøye 100.000 på facebook.
RAVI ER BLITT VOKSEN Duoen Most Wanted er en del yngre enn Ravi, men får
han paradoksalt nok til å låte mer voksen og moden. Sammen med artister som Lars
Vaular og Side Brok tar Ravi norsk rap inn i ny og mer etablert tematikk. Pappa- og
familieliv. Vennskap som innledes og vennskap som svinner hen. Identitet i Oslo, i
Norge og i Verden. Ro og rastløshet i sjelen. Om bidrag til samfunnet og om
NAV’ing.
Men Ravi er ærlig på at tekst-universet hans fortsatt kan bli bedre:
«Jeg er meg sjæl lik, og fyller altfor mange av låt-tekstene med dame-greier,
romantikk og kjæresterier. Jeg tar selvkritikk, og håper og tror jeg skal inn på ny
tekst-baner i framtida»
GIR BORT ALT I 2005 solgte Ravi & DJ Løv 90.000 eksemplarer av albumet Den
Nye Arbæidsdagn. Når albumet «Disaora» slippes 24. mars legger Ravi all sin
musikk gratis på ravi.no Alle låter fra 2003 til 2017. Masters. Acapellas.
Instrumentaler. Alle tekster. Alt for strømming og nedlasting.
«Jeg ønsker å markere at jeg er kunstner og artist, ikke forretnings-strateg. Det
viktigste for meg, er at flest mulig hører musikken min, nyter den, tenker på den,
prater om den, og kanskje bygger videre på musikken. Nå kan alle lage sine egne
Ravi-låter, siden de kan laste ned karaoke-versjoner og stemme-tracks».

Kleivakvelden, Kleiva 27. mai kl. 19.

Henning Sommerro og John Pål Inderberg er faste utøvarar på Kleivakvelden under Vårsøghelga der dei medverkar som ein slags unik humoristisk spelande konferansier-duo. Bør opplevast! Sommerro var ein av initiativtakarane til Vårsøghelga og har i alle år og er framleis Kunstnarisk leiar for arrangementet.

Henning Sommerro

Musiker Komponist Pedagog

Født 3. mai 1952
Fødested Surnadal, Møre og Romsdal

Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon.

Musiker, komponist og pedagog. Foreldre: Gårdbruker Knut Sommerro (1909–86) og Hildur Øverås (1910–2003). Samboer med musiker, dirigent og pedagog Anne Kleivset (29.9.1960–), datter av disponent Martinius Kleivset (1912–85) og Alma Julie Jørgensen (1917–95).

Henning Sommerro har siden han slo igjennom 1977 med melodien Vårsøg, og med gruppen med samme navn, vært en av de fremste personlighetene innen norsk musikkliv. Han har vært svært aktiv innen både populærmusikk og kunstmusikk, og han har skrevet mye musikk for teater og fjernsyn.

Sommerro begynte å spille i bandet The Tramps i 10–11-årsalderen. Samtidig var han med i skolekorpset og fikk pianoundervisning hos organisten Gunnar Vik i Surnadal. 16 år gammel fikk han timer i orgel og piano ved Trøndelag Musikkonservatorium, og 1970 ble han tatt opp som student ved organiststudiet der. Ved siden av studiene vikarierte han 1971–74 delvis for domorganisten i Nidarosdomen. Her hadde han også sin debutkonsert på orgel 1974. Samtidig spilte han ofte til dans med popgruppen Mad Movies (tidligere The Tramps), som endret navn til Vårsøg 1977.

Etter høyere organisteksamen i Trondheim 1974 ble Sommerro ansatt som organist i Stangvik og Todalen på Nordmøre. Mens han arbeidet her, tok han blant annet et organistkurs i Haarlem, Nederland, og 1976–77 studerte han orgel og komposisjon ved musikkakademiet i Basel. Allerede før han drog til Sveits hadde han skrevet musikk til stykket Helligtrekongersaften på Teatret Vårt, Møre og Romsdal regionteater i Molde. Dette arbeidet gav mersmak, noe som førte til at han 1978 ble ansatt som musikalsk leder ved Teatret Vårt. Denne stillingen hadde han frem til 1982. I mellomtiden var han blitt landskjent med Vårsøg, med tekst av dikteren Hans Hyldbakk fra Surnadal.

Tidlig i 1980-årene arbeidet Sommerro mye som frilans musiker, komponist og arrangør; bl.a. skrev han en god del musikk for både teater og fjernsyn. Han gav også ut plater med egne komposisjoner som gjerne lå i grenselandet mellom viser og populærmusikk, men ofte med klare røtter i folkemusikken på Nordmøre. 1985 vendte han tilbake til teateret, da han ble ansatt som musikalsk leder ved Trøndelag Teater i Trondheim. Denne stillingen kombinerte han i årene 1986–88 med en stilling som programsekretær og musikkonsulent i kulturavdelingen i den nyopprettede radiokanalen NRK P2 i Trondheim. 1990 sluttet han ved Trøndelag Teater og ble ansatt som høyskolelektor ved Trøndelag Musikkonservatorium, som senere ble en del av Institutt for musikk ved NTNU. Sommerro er i dag (2004) førsteamanuensis ved instituttet.

Sommerro mottok Prøysenprisen 1978, og året etter fikk han Møre og Romsdal fylkes kulturpris. Han har mottatt Spellemannprisen tre ganger, første gang sammen med Vårsøg 1978 for albumet Sola e komma og siste gang alene 1986 for Neonlys på Ivar Aasen. I mellomtiden fikk han 1981 Hedersprisen. 1987 ble han igjen tildelt en fylkeskulturpris, denne gang fra Sør-Trøndelag. Han har ellers mottatt blant annet Nordmøre mållags pris, Kardemommestipendet og Rolf Gammleng-prisen.

Sommerro er en av de mest allsidige musikerne og komponistene her i landet de siste 25–30 årene. Han har en formidabel liste med plateproduksjoner bak seg innenfor til dels svært ulike musikksjangere, og han har samarbeidet med en rekke av våre fremste musikere og artister, f.eks. Erik Bye, Geirr Lystrup, Halvdan Sivertsen, Lars Klevstrand, Sigmund Groven, Brynjar Hoff, Aage Kvalbein og Bjørn Alterhaug. Han har også laget plater sammen med det verdenskjente Chœur Grégorien de Paris og den svenske saksofonisten Arne Domnérus.

Sommerro har skrevet musikk til mer enn hundre musikkspill, syngespill og teaterstykker som er satt opp ved de norske institusjonsteatrene. Han har komponert operaer, og han har skrevet musikk for Fjernsynsteatret, til ulike fjernsynsprogram og til spillefilmer. Videre har han en lang produksjonsliste når det gjelder kirkemusikk, kammermusikk og orkestermusikk. Blant de mer originale verkene må nevnes gammeldansmessen Vindens Hjul, som er den første i sitt slag her i landet, og Follow the Moonstone, som han laget til felespilleren Aly Bain og den britiske folkemusikkgruppen Boys of the Lough. Blant hans seneste komposisjoner er en munnspillkonsert skrevet for Sigmund Groven og et bestillingsverk til 300-årsjubileet til St. Petersburg.

1984 var Henning Sommerro med på å gi ut samlingen Syng som folk, med vokal folkemusikk fra Møre og Romsdal. 1990 gav han sammen med Ola Bræin ut boken Nu rinner solen opp, som inneholder folkemusikk fra Nordmøre og Romsdal, hovedsakelig nedskrevet av Edvard Bræin. En rekke av hans komposisjoner og arrangementer er også utgitt på noter.

John Pål Inderberg

Saksofonist, arrangør, komponist, f. 06.08.1950.

Født og oppvokst i Steinkjer, deltaker i det lokale jazzmiljøet der før han flyttet til Trondheim i 1971. Begynte med tenorsax som hovedinstrument, i Bodega Band (1973-78) og grupper ledet av gitaristene Sigurd Bjørhovde og Tor Halmrast, ble leder av «S. Møllers storband» (1976-80), mangeårig medlem av «Søyr» (1976-82 med flere festivaljobber), han drev eget band sammen med Tore Engstrøm (1977-78) og var med i kvintettene til Bjørn Alterhaug og Per Husby (1978-80).
I 1978 ble han lærer ved Trøndelag Musikkonservatorium (idag med tittelen professor), han startet den klassiske Trondheim Saksofonkvartett, var norsk representant ved EBU’s konsert i Østerrike 1980, deltok samme år ved Erling Aksdals jubileumskonsert i Molde, og var med i gruppene Ellipse, Vestlandssekstetten og Gunnar Bergs sekstett. På samme tid begynte han å spille barytonsax, hvilket resulterte i at hans interesse for «cool-jazz» (Mulligan, Getz, Konitz, Marsh, Tristano) kunne kanaliseres til den Mulligan-liknende besetningen «New Cool Quartet» (1980-89). Dette ble hans hovedprosjekt i 80-årene, det deltok ved en rekke festivaler, hadde Lee Konitz som medspiller (1983 og 85), foruten at Inderberg også skapte cool-musikk i samspill med Warne Marsh (1981-83) og Chet Baker (1983).
Han har medvirket på en rekke plater, bl.a. med Bodega Band (1973, 1974, 1977), Søyr (1977), han medvirket på Bjørn Alterhaugs «Moments» (1978), Gunnar Andreas Bergs «Snowdawn» (1979), «New Cool Quartet» 1982, Warne Marsh» «Sax of a kind» (1983) og «For the time being» (1987), samt Knut Kristiansens «Monk Moods» (1993-95). Han har ellers spilt i Trondheim Big Band, med Per Husby Dedication Orchestra (1984), etter hvert ble også altsaxen et sentralt instrument og han var solist i Gunnar Sønstevolds saksofonkonsert midt på 80-tallet, han har spilt improvisasjonsmusikk for barn, deltatt i skolekonserter, etc.
Til Kongsbergfestivalen 1988 fikk han bestilling på et «Festival Design» med Bob Brookmeyer og Jim Hall, samme året ble en ny cool-gruppe dannet, «Siri’s Svale Band» (1988-90, platene «Blackbird» 1990 og «Necessarily so» 1997), han ga folkemusikalske konsertbidrag sammen med Henning Sommerro, han deltok i Bjørn Alterhaugs «Constellations», og ble endelig og fortjenstfullt tildelt jazzforbundets Buddy-pris for 1990. I 1992 var han igjen på turné med en av sine stilistiske forbilder – i Lee Konitz/John Pål Inderberg Band – foreviget på platen «Steps towards a dream» – og i 1996 deltok han på pl.innsp. med Jan Erik Vold. I 2000 skapte han en CD med det beskrivende navn «Baritone landscape», gjort i eget navn sammen med gruppa «The Zetting». Ved begynnelsen av 2000-tallet var han engasjert som konferansier ved Molde jazzfestival, og han har fra same tid spilt fast i Trondheim Jazzorkester, lydfestet på «Live in Molde» med Chick Corea 2000, «We are» 2004, «Tribute» (TJO & Vigleik Storaas) 2004, «Live in Oslo» (TJO & Maria Kannegaard trio) 2005 og «Wood and water», utgitt 2008.

Konitz/InderbergI 2003 medvirket han på CD-en «Bjørn Johansen in memoriam», i 2004 på Svein Folkvords bestillingsverk «Across» til Vossajazz (utgitt på plate), foruten at han høsten samme år spilte inn sin egen CD «Sval draum» basert på middelaldereposet «Draumkvedet» og året etter (2005) samarbeidet på nytt med Lee Konitz, noe som resuklterte i CD-en «Live in Oslo». Samarbeidet med Svein Folkvord resulterte også i innspillingen «Subtrio» (Inderberg/Folkvord/Stein Inge Brækhus) i 2006 og «Subtrio featuring Paolo Fresu Live at Sting» (fra 2004), utgitt i 2007.

Flere innspillinger har kommet til; deriblant Espen Ruds «Melancholy delight» fra 2007 og Steinar Raknes’ «Tangos, ballads & more», utgitt 2008

Inderberg mottok i 2008 Trondheim jazzfestivals ærespris.

Listen over utgivelser vokser stadig og hans katalog inneholder nå også flere utgivelser med Trondheim Jazzorkster og Bjørn Alterhaug for å nevne noen.
I 2011 kom der til flere utgivelser, blant annet Espen Ruds album “Dobbeldans” og Roger Johansens utgivelse med Georg Riedel “Fine Together” – og 2012 to til: Ruds innspilling “Løvsamleren” og Heidi Skjerves innspilling “Vegen åt deg”. Listen fortsetter å vokse og i løpet av 2013 har det kommet til flere innspillinger – deriblant Steinar Raknes Quartet “Live in Tokyo, og i 2014 ble også et nytt album med Alterhaug Quintet gitt ut – «Innocent Play». I 2015 kom der til et nytt album med Heidi Skjerve; Jazz frå skogom.

Stangvik kyrkje, 28. mai kl. 13.

JuniorSolistene ble startet i 2001 av TrondheimSolistenes grunnlegger Bjarne Fiskum og er en del av TrondheimSolistenes langsiktige satsing på talenter. Rundt 20 ungdommer samles til 3-4 prosjekter i året. Ungdommene er i alderen 15-20 år og kommer fra hele Midt-Norge, fra Ålesund i sør til Mosjøen i nord. JuniorSolistene ledes nå av Sigmund Tvete Vik.

JuniorSolistene er en unik sjanse for ungdommene å møte likesinnede og å spille med jevnaldrende på samme nivå. Det skal være bevisst satsing på høyt nivå, med fokus både på å spille kjernerepertoaret for kammerorkester og på å gjøre nyskapende prosjekter. De har spilt inn CD-er og vært på flere utenlandsturnéer, seinest stor turné til Japan i 2016.

Stangvik kyrkje 28. mai kl. 13.00.
Cantus ble stiftet i 1986 av en gruppe tenåringsjenter som hadde lyst til å synge i et kor hvor de kunne bestemme selv. I dag er Cantus fortsatt et egenrådig kor som liker å gå egne veier.

bunad3Flaks og teft gjorde at da de første Cantuspikebarna trengte en dirigent til sitt nystartede kor, tok de kontakt med den nyutdannede sangeren og dirigentspiren Tove Ramlo som akkurat hadde flyttet tilbake til Trondheim etter et opphold som fylkesmusiker i Nord-Trøndelag. Tove ble Cantus’ første, og så langt, eneste, faste dirigent. Et lykketreff for begge parter!

Flaks og teft har vi også hatt senere. Cantus og Tove har gått hele veien sammen fra å være et lite ungdomskor som sang enkle trestemte swingit-låter til der vi er i dag. Vi har lyktes med mye av det vi har satt oss som mål. Cantus har deltatt i en rekke internasjonale korkonkurranser, og bare to ganger har vi opplevd å ikke komme hjem med minst én seier i lomma. Vi har et stort og trofast hjemmepublikum, og vi har blitt satt pris på av både kommune og fylkeskommune. De senere årene har vi fått en rekke invitasjoner til internasjonale korfestivaler, noe som tyder på at vi blir lagt merke til også utenom Norge og Trøndelag.bunad2

Cantus har aldri ønsket å bli satt i bås. Gjennom hele korets eksistens har vi vekslet mellom populærmusikk, folkemusikk, samtidsmusikk, jazz, joik og den klassiske kormusikken. Vi har brukt en bevisst satsning på deltakelse i korkonkurranser som et middel til å dyrke frem en evne til å ta ut vårt beste når det gjelder. Samtidig har vi også arbeidet med populærmusikk i sceniske produksjoner for å utvikle vår evne til å formidle musikken til vårt publikum. Begge deler har vært like viktig for Cantus’ identitet.

Ingen av medlemmene i Cantus har musikken som yrke. Vi bruker mye av fritiden på koret, både med arbeidet mot hele tiden å bli et bedre kor, men også på driften av organisasjonen Cantus. Det er krevende å være et Cantuspikebarn, men det er samtidig veldig gøy og inspirerende. Og hele tiden har vi bestemt selv!

bunad1

En ting bestemte vi for mange år siden, og det står fortsatt fast:

Målet er å være en opplevelse for vårt publikum!

John pål Inderberg er fast utøvar på Kleivakvelden. Her frå Kleivakvelden 2009 der han spela om kapp med vårsola som så ofte varmar publikummet på Kleiva.

Det er mange som er med og gjer Vårsøghelga muleg.

Vårsøglauget:

Vårsøgvennene:

Takk til: